Autre type de culotte en laine pour couches lavables à traiter à la lanoline.

Taille: 0-4 (4-8) 8-12 (12-18) mois

Laine: pure laine vierge à tricoter en n.5. Osez le choix des couleurs:-)

Aiguilles n.5

Monter 72 (76) 80 (84) mailles. Tricoter en côtes 2×2. Au 4ème rang, faire des jours en tricotant ainsi: 2 mailles endroit, 1 jeté, 2 mailles envers ensemble…). Continuer en côtes 2×2 encore 8 à 10 cm.

Continuer ensuite en jersey endroit. A partir du 3ème rang, tricoter les 3èmes et 4èmes mailles de chaque rang ensemble. Quand il ne reste plus que 3 mailles, fermer souplement.

Montage: poser le travail à plat, replier le côté gauche et le côté droit vers le milieu de facon à ce qu’ils se rejoignent. Replier ensuite la pointe en bas du travail vers la jointure des 2 côtés: la forme de la culotte apparaît alors. Coudre les morceaux ensemble afin que les ouvertures des cuisses fassent la largeur souhaitée.

Fabriquer une cordelette de 60 cm et la passer dans les jours en haut des côtes.

Pour les enfants de plus de 8/9 kilos, il est conseillé d’utiliser des aiguilles n.6 et de la laine plus grosse.

Modèle de culotte et couche en laine à imperméabiliser et utiliser sur les couches lavables.

Taille: à partir de 4-6 mois - taille TRES grand…

Laine: pure laine vierge se tricotant avec des aiguilles n.5. Osez le choix des couleurs:-)

Aiguilles: aiguille circulaire n.5 et 5 aiguilles à chaussettes n.5.

 

Monter 80 mailles et tricoter 3 rangs de côtes 2×2. Au 4ème rang, faire des jours de la facon suivante: tricoter 2 mailles endroit, 1 jeté, 2 mailles envers ensemble. Continuer ensuite en côtes 2×2 sur 17 à 20 cm. Séparer ensuite le travail en 2 entre 2 mailles envers: 40 mailles pour le devant et 40 mailles pour le derrière.

Devant: au début des 2 premiers rangs, diminuer de 12 mailles souplement. Tricoter ensuite 8 à 10 cm de côtes 2×2 puis fermer souplement les 16 dernières mailles.

Derrière: tricoter en côtes 2×2 tout en diminuant d’une maille au début et à la fin de chaque rang, jusqu’à ce qu’il ne reste plus que 16 mailles, puis fermer souplement.

Montage et bord des cuisses: coudre ensemble le devant et le derrière au niveau de l’entrejambes. Avec les aiguilles à chaussettes, prendre environ 30 mailles sur le travail autour de l’ouverture de la cuisse. Tricoter en côtes 1×1 sur 4 ou 5 rang, puis fermer souplement. Faire un lacet d’environ 60cm au crochet ou bien en vrillant un long fil de laine et l’enfiler dans les trous en haut de la culotte.

Couche (à insérer entre la couche lavable et la culotte pour une meilleure étanchéité):

avec le même type de laine et la même taille d’aiguilles, monter environ 22 mailles. tricoter environ 35 cm puis fermer souplement le travail.

Je conseille de tricoter une couche de 40 ou 42 cm, puis de replier et coudre une des extrémités sur 5 ou 6 cm, afin d’assurer encore plus d’étanchéité au niveau du zizi pour les garcons. Il est aussi possible d’augmenter le nombre de mailles entre 30 et 35 cm, puis de diminuer symétriquement entre 35 et 40 cm, afin d’obtenir une extrémité double et plus couvrante en largeur.

Lanoline: une fois les culottes et les couches tricotées, il ne vous reste plus qu’à acheter de la lanoline et des les y plonger:-)

Små tips til deg som er gravid:-)

Når jeg var gravid fant jeg ut en rekke opplysninger om masse forskjellige ting. Jeg tenkte det ville være nyttig å samle alt, slik at du unngår å lete overalt… Her er alt fra bilbelte for gravide til klær for gravide, bæreseler og saueskinn. En del lenker henviser til utenlandke websider eller bedrifter.
Klær for gravide og ammende:

Bæreseler og sjal:

Jeg hadde veldig lyst til å kunne bære min baby, derfor valgte jeg å kjøpe en sjal. Det er veldig praktisk når man trenger å reise “lett” eller har mye annet å bære og trenger frie hender. MEN, det kan kan ta litt tid før man lærer å knytte den. I etterkant skulle jeg heller kjøpt en bæresele, de er enklere og kan også brukes ganske lenge.

Saueskinn:

I Norge er det unødvendig å forklare og forsvare bruk av saueskinn i barnevogn eller babyseng… En ting som jeg vil tilføye er at saueskinn er behandlet med lanolin hvilket betyr at hvis bleien lekker, du trenger bare å la skinnet tørke uten å vaske det! Praktisk sett trenger du ikke å ha sengetøy i barnets seng hvis du bruker saueskinn.

Bilbeltet for gravide:

Beltet er beregnet for å brukes fra 4. måned. Det er lett å installere beskytter barnet i tilfelle ulykke treffer. Minusen er at den går gjennom beina dine, så hvis du har på deg en kjole eller en skjørt, den blir løftet opp til lårene, så det er lite estetisk…

Bola:

Det er en liten anheng som inneholder en liten musikkboks som lager en lyd så svak at bare babyen hører det når den henger på magen din. Når barnet er født kan du henge den over sengen og hun kan gjenkjenne lyden og føle seg trygt. Tro det eller ei… kanskje det er bare anledningen til å få en unik smykke som vil minne deg om den enstående perioden for alltid?

Yoga for gravide:

Det hjelper deg å slappe av og å gi slipp på smerten… To ting som er vesentlige når du skal føde. I tillegg er det veldig behagelig å trene på en rolig måte når du har en stor mage. Du lærer også pusteteknikker om kan være nyttige under fødselen. Noen steder finnes det også etterfødsel yoga, der du fokuserer ba på knipeøvelser og der du kan ta med barnet. Ikke bruk pengene dine eller tiden din på det egentlig: knipeøvelsene kan du gjøre når som helst uten å betale for det;-)

Når jeg var gravid hadde jeg hele tiden skorper i nesen. Det var veldig ubehagelig og jeg visste ikke hvordan jeg kunne bli kvitt det. Frem til yogalæreren min viste meg Nosebuddy: en nesekanne for å skylle nesen. Jeg ble umiddelbart overbevisst! Det er veldig enkelt å bruke, det gjør ikke vondt og du puster så mye bedre etterhvert:-)

Calendrier de l’Avent pour adulte.

Pour l’anniversaire de J. le 26 novembre, j’ai choisi de lui offrir un calendrier de l’Avent que j’ai réalisé moi-même.

J’avais envie de lui montrer que malgré la distance qui sépare nos deux pays, je pense à elle bien souvent. Alors j’ai acheté des étiquettes “vieille mode”, sur lesquelles j’ai écrit de couleurs et d’écritures différentes plein de petits mots: des citations, des encouragements, des incitations… Par exemple: mon tiroir à secrets, pas touche!, tu es fantastique! ce n’est pas n’importe qui qui entre ici! J’ai ensuite choisi des rubans de couleurs et de textures différentes que j’ai accrochés à chaque étiquette.

Chaque jour de décembre, elle pioche une des étiquettes dans le petit sac où je les ai  mises et elle choisit de l’accrocher à ce qu’elle veut, en fonction de ce qui est écrit dessus et de ce à quoi cela lui fait penser…

Boîte à offrir en origami.

Voici une jolie boîte à réaliser vous-même et que vous pourrez offrir comme petite boîte à bijoux ou à secrets ou bien tout simplement pour emballer votre cadeau:-)

Pour réaliser la boîte, je suis allée sur le scrap de Cath et Célichlo. Ce que j’ai trouvé le plus difficile, c’était d’emboîter les différentes parties du couvercle et du fond ensemble, surtout le dernier morceau. Il faut trouver le truc et je pense que les photos de l’intérieur du couvercle et du fond de la boîte peuvent vous aider. Sinon, quand on a fait la boîte une fois, ça va assez vite d’en réaliser une autre.

J’ai choisi de faire une pampille pour décorer et ouvrir la boîte et de la fixer avec un joli bouton coeur (qui n’est pas visible, puisque sous le couvercle), afin de lui donner une finition plus élégante. Pour faire la pampille, je suis allée chez Parole de Pâte. Les explications sont très claires et la pampille est très facile à réaliser. Par contre, ce n’est pas expliqué comment fixer les tours de maintien à 1cm du bord: moi je les ai faits avec le même fil qu’avant, que je n’ai pas coupé. Quand j’ai eu fait assez de tours, j’ai coupé le fil de la même longueur que les autres et je l’ai passé avec une aiguille passe-laine dans les tours de maintien. Et le tour est joué, pas besoin de noeud!

Bonne chance! Et surtout, bien du plaisir à créer cette jolie boîte:-)

Ma lombricompostière (4)

Ouaaaaaaaaais!

Je suis allée à la pêche aux vers de terre dans ma lombricompostière ce matin, afin d’en récolter un poignée qui ira peupler la mini-lombricompostière de mes petits élèves. Et quelle découverte: un gros costaud qui faisait bien 15 cm de long étiré et 1 cm de diamètre! En voilà un bien gourmand qui n’aura pas hésité une minute à se repaître de mes déchets… Ce qui me confirme que tout va bien dans ma lombricompostière depuis que je me suis débarrassée des mouches et que je devrais avoir un splendide bac de compost d’ici Noël. J’ai hâte de voir le résultat!!

Kompostere innendørs med mark (2)

Skulle hente noen mark i dag for lage et komposteringshus med elever på skolen: fant en diger én! Jeg er fornøyd. Det betyr jo at de har det bra med søppelet mitt og at opplegget fungerer som det skal. Og som forventet har fluene forsvunnet og alt er ok. Er veldig spent å se hvor mye kompost skal ha blitt av alt dette rundt Juletiden:-)

Manchettes en laine bouillie/Pulsvarmere i filt

Uke 42s oppskrift: krydret gresskarsuppe.

Vinteren er her og bringer med seg gresskarsesongen. La deg friste med en enkel og smakfull gresskarsuppe med Østens krydder for å varme deg på en kald vinterkveld!

Ingredienser (for 5 personer):

en ca 1,4 kg gresskar

2 løk

1 lite stykke fersk ingefær

3/4 l vann

1 s. s. oliven olje

2 s. s. kanel

muskatnøtt

salt, pepper

  1. Skrell gresskaret, ta vekk frøene og skjær kjøttet opp i små terninger. Skrell og skjær opp løk og ingefær.
  2. Stek løkenei ca 5 minutter i olivenolje i en panne sammen med ingefæret og halvparten av kanelen.
  3. Tilsett gresskarkjøttet og la det steke i 5 minutter. Tilsett deretter vann og salt, sett lokk på og kok opp. Skru ned varmen og la det småkoke i ca 20 min, eller til gresskaret er mørt.
  4. Kjør i blenderen, tilsett salt og pepper etter smak og resten av kanel samt litt muskatnøtt.

NAM NAM!

La recette de la semaine 42: soupe au potiron épicée.

Ca y est, l’hiver est là et avec lui la saison du potiron. Rien de mieux qu’une soupe facile et goûteuse pour se réchauffer le corps et le coeur un soir de gel!

Ingrédients (pour 5 personnes):

un potiron d’environ 1,4 kg

2 oignons

1 petit morceau de gingembre frais

3/4 l d’eau

1 c. s. d’huile d’olive

2 c. s. de cannelle

noix de muscade

sel, poivre

Réalisation:

  1. Couper, peler et épépiner le potiron de façon à n’en garder que la chair que l’on coupe en dés. Peler et émincer l’oignon et le gingembre.
  2. Dans une casserole, faire revenir les oignons dans l’huile avec le gingembre et la moitié de la cannelle pendant environ 5 minutes.
  3. Ajouter les morceaux de potirons et faire revenir 5 minutes. Ajouter ensuite l’eau, saler, couvrir et porter à ébullition. Laisser mijoter à feu doux environ 20 minutes, jusqu’à ce que le potiron soit tendre.
  4. Mixer, rectifier l’assaisonnement, ajouter le reste de cannelle et une pincée de noix de muscade et servir:-)

MIAM MIAM!

Kompostere innendørs med mark.

Jeg har lenge hatt lyst til å kompostere. Men jeg bor i en blokkleilighet og mulighetene er ikke mange.

For en liten stund siden fant jeg ut at det var mulig å kompostere med mark innendørs. Jeg bestemte meg dermed for å prøve det. Jeg hadde først tenkt å investere i en dyr men pen komposteringsmarkhus. Men etter dypere tenkning fant jeg ut at skal man finne miljøvennlige løsninger for å gjenvinne søppelen sin, bør man faktisk finne billige og miljøvennlige løsninger for å lage sin egen komposteringsmarkhus. Jeg søkte litt på nettet og fant en del info på fransk om hvordan man kan lage sitt eget komposteringsmarkhus. Dessverre fant jeg ingenting på norsk:-(

Her er resultatet:

Komposteringsmarkhus

Komposteringsmarkhus

Komposteringsmarkhus åpent

Komposteringsmarkhus åpent

Fremgangsmåte for å lage sin egen komposteringsmarkhus:

  1. Jeg gikk til min nærmeste matbutikk med fiskdisk og spurte etter brukte fiskekasser. Jeg tok 3 stykker og en passende lokk (hvis du har barn og ønsker å gjøre prosjektet mer spennende for dem, kan du finne gjennomsiktige plastbokser hos Biltema/Ikea/Europris: du kan teipe 3 av de 4 sidene med svart teip, slik at markene får ikke så mye lys og slik at det går an å observere det som foregå i komposthuset fra siden uten teip;-)). Skal du lage en komposteringsmarkhus for en hel familie trenger du i første omgang minst 3 stykker: de 2 øverste boksene skal være til markene og den nederste til flytende kompost som renner fra markene.
  2. Bruk teip til å hermetisere fikskassene. Lag bittesmå hull (nålstørrelse) i bunnen av midtkassen slik at komposten kan renne ned; lag litt større hull (spikerstørrelse) i toppkassen slik at markene kan migrere fra toppkassen til midtkassen. Pass på at hullene i midtkassen skal være veldig små ellers kan markene migrere til bunnkassen og det er ikke ønskelig.
  3. Finn en venn som har en utendørs komposthaug. Du trenger ikke grave mer enn et par centimeter for å finne mark. Du trenger 500g mark til å begynne med og det er faktisk en stor mengde, det! Men jeg fant ut at det var skikkelig vanskelig å veie dem… Så jeg plukket en stor skål med mark og tenkte at de skulle reprodusere seg nokså fort.
  4. Plukk en sekk med døde blader, tørt gress, tørkede blomster, osv… Disse skal du bruke for å dekke markene og matrestene i kassen. I bunnen, under markene, brukte jeg jord. Man kan også bruke litt sand eller avispapirstrimler.
  5. For å starte komposteringsmarkhus legger du først et lag (2-3 cm) med fuktig jord/sand/avispapirstrimler i bunnen av toppkassen. Så dekker du med et tykt lag (15cm) blad/gress/blomster. Så legger du markene på toppen og etter et kvarters tid de bør ha gjemt seg under topplaget siden de liker ikke dagslys. Legg så lokket. Pass på å lukke det skikkelig slik at fluer ikke kommer inn (spesielt hvis du begynner komposteringsmarkhuset om sommeren…).
  6. Vent så et par uker før du begynner å gi dem matrester: de trenger den tiden for å venne seg til sine nye omgivelser. Etter det, begynn å mate dem annen hver dag og ikke for mye hver gang, ellers spiser de ikke opp alt og det begynner å rotne og å lukte. Etter et par uker bør du se at det du har gitt dem i begynnelsen ikke er synlig lenger: markene har fordøyet det:-)

TIPSENE:

  • Skjul matrestene under topplaget: på den måten sikrer du at komposteringsmarkhuset sitt blir luktfritt og at fluene ikke legger seg i det!
  • Gjerne del matrestene i små biter, de blir fortere gjenvint.
  • Ikke gi melkeprodukter, kjøtt, fisk eller eggeskall til markene. De har det ikke godt av disse produktene.
  • Jeg prøvde å sette komposteringsmarkhuset i boden, men det var for tett luft og markene begynte å rømme. Når jeg flyttet det til balkongen sluttet de å rømme! Det går an å sette det på kjøkkenet eller badet. Det er ikke uhygienisk…
  • Gjerne start komposteringsmarkhuset ditt om høsten eller vinteren: du slipper flueproblemet som oppstår mye fortere når det er varmt.
  • Hvis fluene flytter inn i komposteringsmarkhuset ditt, må du tømme det, sortere søppelet fra markene, kaste søppelet og legge ny lag med jord og blader til markene. Så lar du komposteringsmarkhuset være uten lokk og uten mat i et par uker, slik at alle flueeggene som kan muligens befinne seg i den dør. Når du er sikker at det er ingen fluer igjen kan du sette lokket igjen og begynne å hive matrester på nytt.

DET ER IKKE VANSKELIG, DET ER BARE å BESTEMME SEG FOR DET! LYKKE TIL!

For mer info, se følgende nettsider:

http://www.cityfarmer.org/wormcomp61.html

http://www.wikihow.com/Make-Your-Own-Worm-Compost-System

http://whatcom.wsu.edu/ag/compost/Easywormbin.htm

Ma lombricompostière (3)

Ca y est! La lombricompostière est définitivement en voie de recyclage:-) Quand j’ai ouvert la lombricompostière ce matin pour y mettre les déchets d’hier, j’ai pu contater que la plupart des déchets que j’avais enfouis sous la litière jusqu’à maintenant ont quasiment disparu. Ce qui signifie que les vers mangent ce que je leur apporte. Excellente nouvelle!

Quand j’ai refait la lombricompostière il y a quelques temps, j’avais mis une couche de terre et une couche de litière dans chacun des deux bacs. Mais je ne mettais de la nourriture que dans le bac du dessus. Malgré tout, je me suis rendu compte que certains vers de terre avaient migré vers le bac inférieur, j’ai donc commencé à y mettre de la nourriture aussi.

Cela veut dire que quand je vais vouloir récupérer ma première tournée de compost, vers Noël, je vais devoir exposer mes bacs à la lumière et enlever la couche supérieure de compost jusqu’à ce qu’il me reste une mince couche de compost et les vers de terre dedans. Au départ j’avais pensé faire migrer les vers de terre d’un bac à l’autre en arrêtant de les nourrir dans le premier bac et en leur mettant la nourriture dans le 2ème.

Quand aux mouches, elles ont disparu. Il faut dire que la température a sérieusement commencé à baisser la nuit et je pense que ça ne leur a pas plu. Tant mieux!

Ma lombricompostière (2)

Ca y est, je pense que ma lombricompostière est en bonne voie.

J’ai dû la vider pour la refaire il y a quelques temps, car les mouches l’avaient envahie. J’ai sorti et trié les vers et la litière. J’ai Remis une nouvelle litière et réinstallé les vers. Je pense que les mouches se sont installées car j’avais mis trop de déchets alimentaires à la fois et que les vers ne les mangeaient pas assez vite. C’est aussi possible que le problème vienne du couvercle de la lombricompostière qui ne serait pas assez étanche.

J’ai essayé d’installer la lombricompostière à l’abri dans mon cagibi, mais les vers de terre se sauvaient. Je pense qu’ils n’avaient pas assez d’air, car il n’y a pas de fenêtre au cagibi. Je les ai donc remis sur mon balcon, avec les baies vitrées fermées. Je me demande comment ils y seront cet hiver quand il va geler à l’extérieur…

Une fois que j’ai réaménagé et redéménagé la lombricompostière, je l’ai laissée quelques temps le couvercle ouvert et sans y apporter de déchets afin de me débarrasser totalement des mouches. Au bout d’une semaine environ, comme je ne voyais plus trace des envahisseuses, j’ai décidé de recommencer à alimenter les vers avec parcimonie et en coupant assez menus mes déchets.

Depuis, les vers s’alimentent bien, mais les mouches sont revenues. J’ai décidé de les laisser pour l’instant, tant qu’elles ne sont pas en trop grand nombre. J’espère qu’avec l’hiver elles vont disparaître, en fait. Mon compost ne sent rien du tout et je pense que je vais bientôt pouvoir y mettre tous mes déchets alimentaires quotidiens.

Snart Jul;-) Hva slags små gaver skal jeg finne denne gangen?

Det er ikke lett å finne gaver som er små, lette, billige og sunne nok til å passe i de minstes Adventskalender. Her er noen idéer som kan kanskje bidra til en litt annerledes adventskalender i år…

  • en ballong å blåse opp
  • plastdyr
  • fingerdokker (ikke billig…)
  • minibøker (fant noen på europris)
  • dyrleker som man skrur opp og som hopper rundt
  • papirlommetørkler med morsomme illustrasjoner (finnes i bokhandelen): min søn fikk en pakke med en labrador på som lignet veldig mye hunden til besteforledrene. Han syntes det var veldig gøy!
  • gamle leker som man finner i bestemors loft (takk til en bloggleser som sendte denne idéen som kommentar;-)): hvorfor ikke gjenvinne våre gamle leker? Da slipper vi å kjøpe enda mer og barna er like fornøyde å få leke med familieleker!

Håper du har fått med deg noen spennende nye idéer. Gjerne fortell om dine idéer ved å legge ved en kommentar. Gode Jule forberedelser…

La recette de la semaine 36: salade de légumes râpés.

Voici une recette extrêmement simple aui se fait en 10 minutes si vous disposez d’un robot de cuisine avec une râpe à légumes. Si vous n’en avez pas, peut-être est-il temps d’investir…?

Ingrédients (pour 2 personnes):

1 grosse carotte

1 petite courgette

1 petit morceau de céléri-rave

de l’huile d’olive

du vinaigre

sel et poivre

Réalisation:

  1. Laver les légumes soigneusement puis peler la carotte (on peut aussi peler la courgette, mais je trouve la salade plus colorée en laissant la peau vert foncée de la courgette). Râper tous les légumes, puis les mettre dans un saladier;
  2. Faire une vinaigrette avec l’huile d’omive, le vinaigre, le sel et le poivre. On peut ajouter des herbes fraîches comme du basilic ou du persil.

ET VOILA!! En un rien de temps on a réalisé une salade qui surprend beaucoup de gens (peu savent qu’on peu manger de la courgette crue…), mais qui fait beaucoup d’adeptes! Bon appétit!

Uka 36s oppskrift: frisk salat med revet grønnsaker.

Dette er en veldig enkel oppskrift som du bare lager i 10 minutter hvis du har riktig utstyr: en kjøkkenmaster som rever grønnsaker. Hvi ikke du har én, er det kanskje på tid å investere…?

Ingredienser (for 2 personer):

1 stor gulrot

1 liten squash

1 lite stykke sellerirot

olivenolje

eddik

salt og pepper

Fremgangsmåte:

  1. Vask grønnsakene grundig og skrell gulroten (du kan også skrelle squashen, men jeg synes at det blir en mer fargerik salat hvis man lar være). Rev alle grønnsakene og ha i en bolle;
  2. Lag en dressing med eddiken, olivenolje og salt og pepper. Du kan tilsette noen friske urter som basilikum eller persille…

ET VOILA!! En fantastisk og enkel salat som passer utmerket til matpakken og som kommer til å imponere alle kollegene dine;-)

La recette de la semaine 33: beignets au fer à l’ancienne.

Une délicieuse recette qui épatera tous vos amis: les fers à l’ancienne vous donnent des beignets élégants et très fins.

Beignets au fer à l'ancienne

Beignets au fer à l'ancienne

Les fers ressemblent à ça.

Ingrédients (pour une grosse cinquantaine de beignets):

160g farine

3 oeufs

160ml lait

40g sucre

65cl crème fraîche

sucre glace pour saupoudrer sur les beignets

huile de friture

Réalisation:

  1. Mettre la farine dans une terrine, mouiller peu à peu avec le lait, puis la crème fraîche. Travailler ce mélange sans faire de grumeaux.
  2. Battre les oeufs avec le suce et les incorporer au mélange précédent. Laisser reposer 30 minutes pendant lesquels on met l’huile à chauiffer.
  3. Pour la cuisson: faire chauffer le fer environ une minute dans l’huile chaude, le plonger immédiatement dans la pâte et le remettre aussitôt dans l’huile bouillante en évitant que l’huile ne le recouvre (attention! si vous mettez de la pâte sur le dessus du fer, il sera impossible d’en détacher le beignet une fois cuit). La pâte adhère au fer. Tenir ainsi le fer jusqu’à ce que le beignet soit doré et gonflé. Il doit se détacher très facilement du fer. Laisser égoutter sur du papier absorbant et servir saupoudré de sucre glace ou, pourquoi pas, de sauce au chocolat légèrement tiède (merci H;-))!

Régalez-vous bien!

Uka 32s oppskrift: fylte tomater.

Her er en familieoppskrift som minner meg om sommer dager i Frankrike. Hver gang jeg smaker fylte tomater tenker jeg på de som min mor og bestemor lager. Deilig å se på og fantastisk smak!

Ingredienser (for 4 personer):

6 store modne smakfulle tomater

400g kjøttdeig

persille, Provencekrydder

2 hvitløksbåter

1 løk

100-150g brødsmuler

salt og pepper

  1. Vask tomatene, skjær bort toppen rundt den grønne enden og ta vekk frøene med en teskje. Ta også vekk hjertet, men legg den til siden for å bruke den senere. Sett tomatene ganske tett i en ovnpanne med høye kanter.
  2. I blenderen, kjør tomathjertene, persille og hvitløk.
  3. I en stekepanne, stek løken i litt olivenolje og tilsett kjøttet. Når det er stekt, tilsett tomatblandingen, Provence krydder, salt og pepper. Ha litt av brødsmulene til siden og hell nok i kjøttet slik at blandingen får en litt tykk konsistens (pass på! Det må ikke bli kompakt!).
  4. Fyll tomatene med blandingen, strø rikelig med brødsmuler, strø deretter rikelig med små smørnøtter.
  5. Sett i ovn og la det steke i ca 30 minutter, 200 grader.

BON APPETIT:-)

La recette de la semaine 32: tomates farcies.

Voici une recette qui me rappelle les jours d’été en France. Je ne peux pas manger de tomates farcies sans repenser à celles que nous faisaient ma mère et ma grand-mère… Un délice pour les yeux et pour les papilles:-)

Ingrédients (pour 4 personnes):

6 grosses tomates bien mûres et juteuses

400g viande hachée

persil, herbes de Provence

2 gousses d’ail

1 oignon

100-150g mie de pain

sel, poivre

  1. Laver les tomates, couper le chapeau autour du coeur vert et enlever les pépins avec un petite cuillère. Enlever le coeur à l’intérieur et le réserver pour la farce. Disposer les tomates assez serrées dans un plat à bords hauts allant au four.
  2. Dans un mixeur, hacher le coeur des tomates, le persil et l’ail.
  3. Faire revenir l’oignon haché dans un peu d’huile d’olive. Ajouter la viande. Quand elle est cuite, ajouter la sauce aux tomates, les herbes de Provence et assaisonner. Garder un peu de mie de pain pour saupoudrer sur les tomates une fois farcies et ajouter le reste à la farce de façon à ce qu’elle soit un peu consistante (attention! Pas compacte!).
  4. Farcir les tomates jusqu’au bord, saupoudrer généreusement de mie de pain et garnir généreusement de petits morceaux de beurre.
  5. Enfourner et laisser cuire environ 30 minutes à 200 degrés.

BON APPETIT:-)

Mon projet bio: une lombricompostière sur mon balcon:-)

Cela fait déjà plusieurs mois que je cogite pour trouver le moyen de composter alors que j’habite en immeuble. L’idée de la lombricompostière m’avait déjà effleurée, mais n’étant pas spécialement attirée par les vers de terre, je n’avais pas vraiment donné suite. Malheureusement, aucune autre idée ne s’imposait pour composter en intérieur. Finalement, c’est en découvrant la lombricompostière de Nature et Découvertes que je me suis décidée à me lancer dans ce projet pour de bon. Le seul hic: le prix de l’appareil, 150 euros. Pourquoi payer autant pour une compostière, de surcroît en plastique, quand l’investissement est à des fins éthiques et écologiques? J’ai donc fait quelques investigations sur le net et je suis arrivée sur ce blog: comment fabriquer une lombricompostière.

J’ai suivi les indications à la lettre:

  1. Je suis allée à la poissonnerie du supermarché local et j’y ai récupéré gratuitement 3 boîtes à poisson en polystyrène (c’est pas mieux que le plastique, mais ça ne m’a pas coûté 150 euros…)
  2. Je suis ensuite allée dans le jardin de ma bonne amie E. et nous avons retourné ses parterres à la recherche de précieux vers de terre. Heureusement, comme il a beaucoup plu ces derniers temps, ça n’a pas été bien difficile d’en récupérer un bon nombre. Je n’en ai peut-être pas encore 500g, mais j’en prendrai plus la prochaine fois que j’irai chez elle.
  3. En rentrant, j’ai installé mes vers de terre dans ma lombricompostière, sur mon balcon. Voici à quoi ça ressemble (les vers de terre mettent environ 15 minutes à s’enterrer dans la litière une fois qu’on les a installés dans la lombricompostière).
  4. Lombricompostière fermée

    Lombricompostière fermée

    Lombricompostière ouverteLombricompostière ouverte

    Vers de terre juste mis dans la lomb.

    Vers de terre juste mis dans la lomb.

    Vers de terre juste mis dans la lomb2.

    Vers de terre juste mis dans la lomb2.

    15 minutes plus tard, plus de vers!

    15 minutes plus tard, plus de vers!

    Et voilà! Pas plus difficile que ça!  Il reste maintenant à voir comment mon projet va évoluer:-)

Follow

Get every new post delivered to your Inbox.